Fornybare energikilder er en samlebetegnelse på en rekke energikilder med opprinnelse i naturens eget kretsløp, og omfatter energikilder slik som sol, vann, vind og bølger. Innen et menneskelig tidsperspektiv fornyes slike energikilder kontinuerlig, og de kan dermed kategoriseres som utømmelige. Bruken av fornybar energi blir sett på som en forutsetning for bærekraftig utvikling, men blant annet på grunn av at utnyttelse gjerne krever store naturinngrep med tanke på utbygging, er det hele nokså komplekst. Likevel ligger det enorme ressurser og energi i nettopp disse elementene, slik som bølger.

Hva er bølger?

Bølger som nevnt en av flere fornybare energikilder, og er dessuten svingninger som brer seg fra ett sted til et annet. I fysikken omtales svingninger gjerne som pendling, bevegelser fram og tilbake, om et midtpunkt. Bølgebevegelser eksisterer i mange ulike former, og vi skiller gjerne mellom mekaniske- og elektromagnetiske bølger. De elektromagnetiske bølgene brer seg hurtigst i tomme rom, og slike bølger kan være radiobølger eller varmestråling. Mekaniske bølger på sin side brer seg gjennom ulike stoffer, slik som vann, og oppstår når småpartikler blir overført mellom nabopartikler.

Hvordan kan bølger generere energi?

Vannbølger, som et eksempel, oppstår når vind blåser over havoverflaten. Vind på sin side er et resultat av luft i bevegelse, og oppstår ved temperaturforskjeller. Ettersom både luft og hav får sin energi fra sola, kan vi betrakte bølger som et energiprodukt fra sola. Energiproduktet består av stillingsenergi, eller potensiell energi i vann som kan løftes mellom bølgebunn og bølgetopp, og bevegelsesenergi som kommer med vannets vekslende fart. Mest energi er det å hente i de aller største bølgene, men energipotensialet er uansett stort.

Hvilke fordeler kan bølgeenergi gi

Sammenliknet med energikilder som vann og vind, er energipotensialet i bølger enormt, og det er dessuten mange fordeler ved nettopp bølgeenergi. Bølgekraftverk er verken forurensende for luft eller vann, og det slippes ikke ut klimagasser ettersom et anlegg er installert. I tillegg er bølger vanligvis størst om vinteren, hvilket stemmer godt overens med et økt energibehov om vinteren. Driftsutgiftene er små for bølgekraftverk, og dam-anlegg som gjerne tilhører kraftverkene kan utnyttes til vanning og flomkontroll. Ikke minst kan arbeidsplasser skapes, og bruken av bølgeenergi kan bidra til bærekraftig utvikling.

Bølgeenergi i dag

Utnyttelsen av bølgeenergi er fremdeles ferskt på markedet, og det er foreløpig mest vanlig at enkeltbedrifter satser på egen hånd. Forskning rundt bølgeenergi er gjerne rettet mot el-produksjon, altså å kunne dekke ens eget strømbehov med fornybare energikilder, for så å selge det resterende til andre parter. Senere har det også blitt forsket på om energien i bølger kan benyttes til å drive båter, gi navigasjonsbøyer energi, og pumpe friskt vann til eksempelvis forurensede havnebasseng og oppdrettsanlegg. Noe av utfordringen med utnyttelsen av bølger er dessverre nettopp deres enorme energi.

Energi for fremtiden

I følge Illustrert Vitenskap bruker klodens omtrent 7 milliarder mennesker en energimengde tilsvarende 14 milliarder tonn olje per år. Oljen, sammen med andre energikilder, har gitt oss enorme muligheter til å drive store maskiner, krysse landegrenser og utvikle ekstreme teknologier, men den er bevist forurensende og vil trolig gå tom en dag. Tenk om vårt enorme energiforbruk kunne blitt erstattet med energi fra fornybare energikilder slik som bølger! Ikke bare hadde det gitt oss utømmelig energi, men det ville kunne bidratt i kampen om å bevare jordkloden til kommende generasjoner.