Taken with canon 5d mk2

Få ting har skapt den moderne verden på samme måte som oljen har. Men oljen er i seg selv veldig gammel. Det tar millioner av år for naturen å danne den. Den oljen vi henter opp fra for eksempel Nordsjøen i dag er rett og slett rester av døde planter, dinosaurer, fisk og mye annet levende som har blitt liggende på bakken og råtne. Når disse har råtnet og fått et nytt lag med jord over seg, blir det råtne laget etter millioner av år til olje.

Forskjellige perioder

Olje har altså blitt dannet gjennom hele klodens historie, i alle fall så lenge vi har hatt liv som har kunnet dø her. Men oljen i ulike deler av verden er litt ulik. En av grunnene til dette er at de konkrete prosessene som har dannet olje akkurat på et bestemt sted er helt unik. Oljen i Barentshavet er for eksempel dannet gjennom tre hovedperioder: Juratiden (150–200 millioner år siden), permtiden/triastiden (200–300 millioner år siden) og karbontiden (300–350 millioner år siden).

Karbontidens regnskogskollaps

Den eldste tiden, karbon, er en av de viktigste for all oljen vi har i verden i dag. I karbontiden var verden i stor grad dekket av en slags regnskog, og Svalbard er faktisk et av de områdene som har vært viktigst for å studere dette. Mot slutten av perioden skjedde det noe med klimaet og miljøet som fikk denne store regnskogen til å kollapse. Verden ble brått dekket med store lag død skog. Da nye lag la seg over den råtnende skogen ble den til olje.

Ligger i lommer

Døde planter og dyr er altså det som har gjort at vi i dag har olje under bakken. Men en vanlig misforståelse er at vi under bakken kan finne store «innsjøer» med ren olje som vi i teorien kunne ha svømt i. Saken er at oljen ligger som lag rundt steinkorn og andre geologiske saker under bakken. Det er altså ikke snakk om store flytende områder, men heller om store områder der små lommer av olje ligger utover et veldig stort område.

Trykkes opp

For å få opp disse små lommene med olje er det jordens eget trykk som brukes. Fra produksjonsplattformer føres det ned rør med mulighet til å skyte ut til sidene, omtrent som med en hagle. Når disse skuddene kommer vil jordens naturlige trykk føre til at oljen strømmer inn i røret og trykkes oppover. Denne oljen kommer så opp til plattformen, og det er denne vi bruker til å lage bensin. Hvor lenge en kan holde på slik avhenger av trykkstyrke, og hvor mye olje som ligger der.

Gullegget du kan legge

Det er dog et problem med dette: For å få opp oljen er vi avhengig av trykket som er der nede. Jo mer olje vi tar opp, jo mindre vil trykket bli. Til slutt blir trykket for svakt til at en klarer å få mer olje opp fra bakken, og feltet må stenges. Men det er fremdeles svært mye olje der nede, vi har bare ikke funnet en måte å tømme feltet helt. Dersom du finner en løsning på dette problemet, da har du virkelig lagt gullegget.